Don Dickerman Newsletter April 2023

Apg 27,21-26 Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade. 22 Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet. 23 For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa: 24 Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave. 25 Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig. 26 Men vi skal strande på en eller annen ø.

RI UT STORMEN

Lukt den salte luften i Apostlenes gjerninger 27 mens du leser det. Hør tordenen og se lynene, de hylende vindene og mørke skyene. Paulus ble sendt til Roma, han var en fange på skipet, men ble snart kaptein.

For å komme dit Gud hadde kalt ham til å gå, var det nødvendig å HOLDE UT EN STORM. Noen ganger opplever vi det i vår vandring med Gud. Mange ganger blir livene våre påvirket av andres avgjørelser, som i tilfellet med Jona, hvis beslutning om å flykte fra Guds kall påvirket en «båtlast» av mennesker.

1. Stormer som bare er en del av naturen. Bare å være i verden. Det regner over rettferdige og urettferdige.

2. Stormer som er skapt av tåpelige avgjørelser. (som Jonas). Her havnet de i en storm ved å lytte til verdslige råd i stedet for guddommelige råd.

3. Stormer som Gud sender oss inn i for at vi skal kunne utvikle oss. Som disiplene som ble sendt i forveien av Jesus da han kom til dem gående på vannet.

4. Stormer vi blir dratt inn i av andre mennesker. Dårlige foreldre, dårlige venner, dårlig lederskap. Vi kan finne oss selv i stormer av mange forskjellige årsaker.

Apostelen Paulus og 276 menn befant seg i en voldsom storm på grunn av en verdslig avgjørelse. Rederen hadde last å levere, penger var involvert. Offiseren som ble sendt fra Roma for å befri Paulus, hadde en fange å befri. Værmeldingen var ikke god. Paulus, Guds mann, rådet dem til ikke å seile. De fulgte ikke Guds råd og seilte inn i en massiv destruktiv storm på Adriaterhavet.

Det er interessant å merke seg  «stormstopperne» som tror du kan snakke med et værutbrudd og stoppe det, Paulus gjorde det ikke, og han visste til og med navnet på stormen, Euroclydon. Paulus lyttet til Gud etter visdom mens han var i stormen. Hans hjerte var i harmoni med Gud og fortalte mennene hva Guds Ånd hadde vist ham. Paulus sa: Ikke seil, ikke seil, vi er på vei inn i en farlig storm. Det blir mye tap! Men de seilte. uansett. Det er minst fem måter å ta en dårlig avgjørelse på. 1) Gjør det i all hast. 2) Baser alt på verdslig visdom. 3) Ta den enkle veien ut. 4) Følg mengden, (flertallet tar vanligvis feil) og 5) Baser avgjørelsen din på omstendighetene.

Dette er absolutt det som skjedde her. Hvilke viktige lærdommer vi finner i denne stormen. Gud brukte et helt kapittel på Paulus sin reise til Roma! Gud sa at han var med. Paulus gikk villig. Jona skulle til Ninive, Gud sa han ønsket det. Han kunne gå med seil eller hval, men han skulle. Første klasse i fiskeklassen, men han skulle gå, han tilbrakte 3 netter på en skummadrass laget av spekk, men han dro til Ninive. Paulus skulle til Roma fordi Gud sa han skulle det, ingen storm på havet kunne forhindre det.

This storm was so violent (v14-21) the sailors couldn’t manage the ship. They had to “let it ride” sometimes being in God’s will doesn’t mean you won’t have to Ride Out The Storm! Even in the midst of the storm, God will remind you of His call and His Hand on your life. How you conduct yourself in the storm will affect all around you, in this case 276 men. Paul became the captain of the ship. THE CREW LET THE SHIP RIDE they could not successfully labor in the conditions. They threw their cargo and profit overboard; their resources were now depleted.

Denne stormen var så voldsom (v14-21) at sjømennene ikke kunne styre skipet. De måtte la båten ri på bølgene. Noen ganger må du la båten ri på bølgene selv om du er i Guds vilje. Selv midt i stormen vil Gud minne deg om sitt kall og sin hånd på livet ditt. Hvordan du oppfører deg i stormen vil påvirke alle rundt deg, i dette tilfellet 276 menn. Paul ble kaptein på skipet. Mannskapet lot skipet ri på det opprørte havet. De var ute av stand til å gjøre noe annet. De kastet lasten og fortjenesten over bord; ressursene deres var nå oppbrukt.

Håpet forsvant. ALT HÅP VAR BORTE! For et forferdelig sted å være! Men da det viste seg at alt håp var ute, sendte Gud HERRENS ENGEL (kanskje Jesus selv), og sa til Paulus «Vær ved godt mot» Hva??

Nesten alltid er dette englers budskap: Vær ved godt mot, ikke mist håpet. Kanskje Paulus siterte fra Salme 107 da dette skjedde;

Sal 107,23-30 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann, 24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. 25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger. 26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken. 27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. 29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde. 

Kanskje du aldri har vært på et skip som var i en storm, men jeg vedder på at du har vært i en storm av et annet slag. Kanskje du prøver å navigere deg gjennom den stormen nå. Kanskje alt håp forsvinner. Du ser ingen mulighet for annet enn katastrofe i denne stormen. Du trenger et ord fra Gud. Det er mennesker rundt deg, men de kan ikke hjelpe. Du forårsaket ikke stormen, men du er i den. Paulus sa midt i fortvilelsen: «Det stod ved meg i natt en engel av Gud som jeg tilhører og som jeg tjener …» Legg merke til at han ikke sa hvem jeg av og til tjener. Paulus kjente opplevelsen av fengsel og tilsynelatende håpløse situasjoner; han visste å vandre i tro og ikke ved å se. Han stolte på at Gud alltid er større enn stormene!

Noen ganger er det nyttig å vite hvordan du havnet i stormen. Han var i stormen ikke på grunn av sin ulydighet, men på grunn av en tåpelig avgjørelse fra noen andre, demoner prøvde å hindre ham i å komme til Roma. Engelen sa til Paulus: «Vær ikke redd, Paulus! du må føres fram for keiseren …»

Siden Gud har talt at det var hans vilje at Paulus dro til Roma, var det tilstrekkelig og alle demonene i helvete kunne ikke forhindre det. Noen ganger må du ri ut stormen, selv om du ikke er årsaken til at du er i stormen, ri den ut basert på Guds trofasthet. Stormen vil gå over, og du vil være tilbake på fast grunn, Paulus trengte bare Gud i stormen med ham!

Bare for Jesus

Don

NB 1930