April 2016 Don Dickerman

Å ta avstand fra avvisning

Joh 1,10-12 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

En fengselsprest fra Texas ba en gang om jeg kunne komme til hans fengsel for å ha utfrielse med en innsatt som skar seg selv hele tiden. Fengselspresten sa: «Han er fra Mexico. Han er en trivelig fyr og han er en troende. Han kommer til alle gudstjenestene og han ønsker å bli fri. Han kutter seg opp hele tiden.»

Jeg sa at jeg kunne komme og vi møttes på kontoret til fengselspresten. Mannen snakket ikke engelsk, så det var nødvendig med en tolk. Han hadde merker etter alle kuttskadene på armene. Da han tok av seg skjorta kunne jeg se at det var verre striper etter kutt på magen og brystet.

Selvsagt spurte jeg ham hvorfor han gjorde det. Visste han det selv? «De kommer til cella mi og ber meg om det». Han forklarte at det var demoniske ånder ikke stort større enn barn som kommer inn i cella og ba ham om å skjære seg opp….. Han sa også …«jeg ser den samme type ånder som følger etter menn rundt om i fengselet». Han sa,» De kom til cella mi rett før du kom og ba meg om å hente barberhøvelen min, men en vokter kom og tok meg med hit til kontoret.»

Etter en lang samtale gjennom oversetteren, i et forsøk på å finne tillatelsen som demonene hadde for å plage ham, så sa han at da han var to år gammel tok foreldrene ham med seg for å besøke en familie…»De forlot meg og kom ikke tilbake for å hente meg…» Han fortsatte med sin historie, men her var tillatelsen, han var avvist og forlatt.

Ikke ønsket, ikke elsket. Avvist. Smerten når han kuttet seg tok tankene hans vekk fra den forferdelige smerten fra å være avvist. Historien er for lang til å fortelle alt, men jeg ønsker du skal vite at «avvisning» eller følelser av avvisning ligger ved roten til mange «psykologiske» problemer, inkludert selvskade.

Jeg tror at Jesus forsto denne følelsen fra avvisning. Jes. 53.3 profeterte: «Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. « Guds sønn?

Han skapte verden. Han kom til verden for å forløse den….Han kom til sine egne og hans egne tok avstand fra ham. De ville ikke ha noe med ham å gjøre. Guds sønn forstår din sorg, han følte den på kroppen. Han ble foraktet og avvist av sine egne, sine jevnaldrende.

Jeg tror jeg kan istemme at den kanskje vanskeligste av følelsene å ta tak i er avvisning. Det er en følelse som inviterer arbeidet til demonene når de forsøker å stjele, drepe oog ødelegge. Alle kjenner følelsen av å «føle seg såret.» Hva med å bli utelatt? Å ikke nå opp til noens forventninger. Å føle at man ikke passer inn noe sted? Å være den siste som blir valgt hele tiden, som går inn i rommet og ingen ser ut til å legge merke til deg, å være så og si usynlig for andre. Jeg oppmuntrer detg til å gå til vårt nettsted og se videoen «Free to be Me» Det er så viktig å vite hvem du er i Kristus. Følelsene av avvisning kan føre til alle slags kjemisk misbruk for å bedøve smerten av avvisning. Du trenger å vite selv at du er godtatt i Kristus. Du må vite at du har verdi og at du gjenstand for Guds store kjærlighet.

Kanskje lurer du på hvordan det gikk med utfrielsen av fangen fra Mexico. Han tok ikke imot utfrielse fordi han ikke kunne/ vill bekjenne at Jesus er Herre. Han kunne bekjenne at Jesus er «En» Herre, men ikke Herren. Etter en lang forklaring og mye tid med ham, var han så bundet av løgnene til sine foredres kirke at han ikke ville godta at Jesus er Herre over alle. Trist, men det er liten hjelp fra denne verden for å bryte demonenes makt unntatt i Jesu Navn.

Av og til skjer det når noen ikke er i stand til eller er uvillige til å tilgi eller angre en spesiell synd. Vellykket utfrielse er avhengig av kandidatens ønske om å bekjenne at Jesus er Herre og å overgi alt til Ham.

Du kan tro jeg har møtt avvisning som et demonisk festningsverk mange ganger! Vanligvis er problemet forståelsen av at blir avvist. Man tror løgnene til demonene at man er verdiløs eller uviktig. Demoner er anklagere og de anklager med løgner av fordømmelse. «Jeg følte meg aldri elsket av foreldrene.» «Jeg klarte aldri å tilfredsstille faren min.» «Jeg følte meg alltid mindre enn andre». Vær sikker, jeg har hørt mange historier om avvisning.!

Uansett hvordan din følelse av avvisning er…………….du må ta avstand fra den! TA AVSTAND FRA AVVISNING. Ikke godta den, møt løgnene med Guds sannhet. Ta avstand fra forståelsen. Ikke ta imot den og ikke tro på den.

Vi har det for tiden veldig travelt og er svært velsignet i vår tjeneste. Vi arbeider med å utvikle en APPlication for datamaskinger og mobiler/ nettbrett som vil veilede forlk i utfrielse. Det er svært dyrt og tar mye tid.

Tusen takk for dine bønner og støtte. Vi trenger mer av begge.

Ønsker deg Guds rike velsignelse.

Bare for Jesus,

Don

DNB 1930