Februar 2023 Norsk

2 Mos 14,13-14 

Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere. 14 Herren skal stride for eder, og I skal være stille.

Du har hørt dem alle, og du har i det stille talt dem til deg selv. Jeg er sikker på at du har trøstet eller oppmuntret noen med disse ordene. Kanskje Den Hellige Ånd har talt det til deg, det har Han til meg mange ganger. Israel var på farten; de hadde en brunn for å bevege seg. De var på flukt, men de hadde et løfte der de løp. Men løftet var på vei til å drukne i problemet. Problemet skygget for løftet.

Det var kun en vei åpen for Israel – oppover. Framover var ikke noe alternativ. Guds utfrielse ga oss alle en leksjon. Mens vi tjener Herren og gjør vårt beste for å følge ham, er det mulig at vi er uroet av problemer på alle kanter. Ofte er vi ikke i stand til å se en mulig løsning.

I Israel ropte noen til Herren; det var frykten deres som fikk dem til å be, og det var bra, men det var også frykten deres som fikk dem til å skylde på noen andre for situasjonen de var i. Hvis Gud bringer oss i en alvorlig nød, så han kan bringe oss på kne, da vil Gud høre våre rop og åpenbare sin herlighet. De som ropte mot Moses sa faktisk at de ikke trodde at Gud ville eller kunne befri dem.

Alle omstendighetene tydet på katastrofe. Hva ville du ha gjort? Jeg tenker det samme. Hadde det ikke vært bedre å leve i slaveri og fortsatt ha liv, enn å dø for den sinte faraos hånd, løpende som feiginger uten håp?

Det mektige ordet fra Moses er også et ord for oss. Stå stille! Ikke vær redd, stå stille. Hold fred. Ikke gjør noe, ikke si noe. Vær stille, vær stille. Jeg har kontrollen fikk denne!

Jeg liker King James-ordene «Vær stille». Mange ganger er det viktig å holde fast på  freden! Noen ganger krever det mer innsats for å holde på freden  enn å slippe den. Ta godt tak i den. Stå stille. Vær stille. Stole på. Stå, etter å ha gjort alt for å stå, stå.

Hvordan? Hvorfor? Herren skal kjempe for deg.

Stå! Og vær stille. Gud hadde talt til Moses og Moses hadde talt det til dem … israelittenes ansvar nå var å stå stille og være stille. Hold fred!

Det er tider hvor vi må stole på Guds Ord. Dette var en av de gangene. Det er tider når du vet i ditt hjerte at Gud vil kjempe for deg, tider når du vet at du ikke har svar eller løsninger, men vet også med tillit at hvis Gud er for deg hvem kan være mot deg. Å vite når du skal stå stille og holde fred, kommer fra en umiskjennelig stemme i din ånd. Vær stille, vær stille. Ti stille og se Herrens frelse. 

Det gjorde de og Gud handlet. Det er ingen historie som denne i Bibelen! Heller ikke noe annet sted. Noen ganger må du bare stole på Ham og stenge for talen fra  kjødet ditt ned. Du kan søke etter svar og ikke finne noen, kanskje du allerede har gjort dette, og mulighetene er uttømt. Du har allerede knyttet en knute i enden av tauet og holdt deg fast.

I din fortvilelse har du allerede slått ut mot alle andre. Hver retning du ser er alt du ser hinderr … uro på alle sider, du er forvirret, forfulgt. Hva gjør jeg nå? Jeg tror mange ganger svaret er å bare fortsette å gå. Men i dette tilfellet var det stå stille. Vær stille. Hold fred.. Ha tillit. Vær stille og se Herrens frelse.

Det var på tide å slå av mobiltelefonen, slå av datamaskinen, kvitte seg med videospillene, dette var alvorlig, de mistet ikke jobben, de var i ferd med å miste livet og familiene sine. Panikken feide gjennom forsamlingen. Desperasjon for å si det mildt!

De trengte et Ord fra Gud! Det gjorde Moses også. Han hadde trofast adlydt Herren og sett Guds trofasthet, men nå virket det som om hans lydighet hadde ført til en blindvei. Ansvar er tøft! Ledelse er utakknemlig. «For et fint rot du har fått oss inn i nå.»

Gud fortalte Moses det Moses fortalte folket. Stå stille og se meg jobbe. Vær stille. Hold fred. Vi er i ferd med å komme gjennom dette problemet for alltid. Du vil ikke se egypterne mer, for alltid. De var i ferd med å oppleve utfrielse fra en ekte, men midlertidig fiende!

Ved å kommandere himmelens vind og havets bølger og bruke himmelens krefter er dette i ferd med å være over! De var ubevæpnet, og ikke i stand til å kjempe for seg selv. De hadde heller ingen kamp i hjertet og ånden.

Moses sier: Ti stille! vær stille, stille og lett i tankene dine. Vær stille og ikke engang uttrykk frykten og nøden i tankene dine.

De var i ferd med å se Guds hånd som ingen andre noensinne har gjort, de skulle være deltakere i dette enorme miraklet. Deres jobb? Vær stille, se Herrens frelse, vær klar til å begynne å gå.

Tror du ikke at de laget støy seinere ? Tror du ikke at de sang og gledet seg? Du tror at sangen til Moses ikke var en «lovsang». Hør, det var ikke en vanlig og stille morgenmesse, jeg vet det! De hadde vært stille lenge nok. Nå hadde de noe å snakke om! Tiden din kommer, hold fred!

Bare for Jesus,

Don

NB 1930