Januar 2021 Nyhetsbrev fra Don Dickerman

Mange hilsener!

Velkommen til 2021! Vi i Don Dickerman Ministries er glade for å si farvel til 2020. Det var et år fullt av utfordringer, men også mange seire. Vi takker dere våre trofaste lesere og støttespillere. Vi fortsetter å fungere som en tjeneste på grunn av deg. Vi ber om at du og familien din fortsatt vil være trygge og velsignet dette nye året. Vi ber om enhet over hele verden, ettersom ting går tilbake til det normale.

Joh18,6:  Da Jesus sa: «Det er meg», vek de tilbake og falt til jorden.

Jeg har hatt hundrevis, kanskje tusen som har falt mens jeg ba for dem. Alle opplevde det  litt forskjellig. Noen ble helbredet. Noen ble utfridd. Andre tror jeg opplevde et angrep av demoner som prøvde å hindre personen i å motta betjening. Begreper som «slått i Ånden» og «falle under kraften» finnes ikke i Bibelen. Vi er ikke kjent med noen skriftsteder som spesifikt beskriver denne opplevelsen som forekommer i noen gudstjenester, der de troende blir bedt for og under forbønnen faller på gulvet og forblir ubevisste en stund.

Fenomenet er ekte, men å vite hva hver person opplever er umulig å si. Jeg tror det beste er å ikke søke slike opplevelser, men også ikke å sette spørsmålstegn ved det mennesker opplever. Begrepet er generelt anerkjent i kristne miljøer, men finnes ikke i Bibelen.

Det er ganske sikkert en  naturlig menneskelig respons  på å være i nærheten av  Guds åpenbarte herlighet. Er det mulig å ikke falle for hans føtter? Dette er ikke å falle under kraften eller bli slått av Ånden. Er det mulig å ikke falle foran Hans majestetiske nærvær? Jeg tror ikke disse versene er noe bevis for fenomenet, selv om det ikke er tvil om at opplevelsen finner sted, spesielt i pinsemenigheter og karismatiske kirker.

Noen viser til Åpenbaringen 1: 10-17, som forteller hvordan apostelen Johannes falt for Jesu føtter da han var «i ånden på Herrens dag» og så Kristi herlige åpenbaring. Slik var det også da Kristus ble forherliget. Da Peter, Jakob og Johannes «falt på ansiktet» ved åpenbaringen av Kristi herlighet (Matteus 17: 1-8). Imidlertid ser disse versene ut til å indikere en frivillig tilbedelse og ærefrykt. 

Det er noen vers fra Det gamle testamente som blir brukt for å forklare denne opplevelsen..

Det er en rekke skriftsteder  som vanligvis blir sitert som eksempler på å bli slått  i Ånden. De inkluderer noen av de følgende. 

Bibelen sier at profeten Esekiel falt om da han ble konfrontert med synet av et vesen som beveget seg. Skriften rapporterer det slik: Esek1,28:” Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned med ansiktet mot jorden. Og jeg hørte røsten av en som talte.”

2 Krøn 5,13-14 Med ett stemte trompetblåserne og sangerne i, alle som en, til Herrens lov og pris. Til lyden av trompeter, cymbler og andre musikkinstrumenter priste de Herren fordi han er god, og hans miskunn varer evig. Da ble templet, Herrens hus, fylt av en sky. 14 Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte templet.

 Det er ikke klart om de falt frivillig, men de falt framover.. Skjønt da soldatene kom for  å arrestere Jesus, så falt de bakover.

Joh 18,4-6 Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» 5 «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er meg,» sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem. 6 Da Jesus sa: «Det er meg», vek de tilbake og falt til jorden.

Da Jesus sa: “JEG ER” ble soldatene overveldet. Han er den store JEG ER.

 Apostelen Paulus “falt til bakken”. Apg 9,3-4 Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. 4 Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

Johannes, da han berettet om Jesus Kristi åpenbaring, kunne han ikke stå. Han falt på sine føtter som om skulle være død. Åp 1,14-18 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild; 15 føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser. 16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft. 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: “Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.”

 So, without question there is scriptural support for this being a genuine experience for some.Uten tvil er dette skriftlig belegg for at dette er en ekte opplevelse for noen. 

Husk at jeg er en Sørstats baptist. Disse erfaringene var nye for meg. Jeg har aldri søkt å være noe annet enn ekte i mitt forhold til Gud. Falske predikanter, og det er noen der ute, får meg til å krympe meg. En del av mitt bønneliv har alltid vært  “Gud, jeg vil alltid ta imot det du ønsker å gi meg, men gi meg alltid klar dømmekraft.  Jeg ønsker bare å være en god representant.

Jeg vil gi deg et kort vitnesbyrd om det såkalte “slått i Ånden” fenomenet. Da disse tingene begynte å skje i mine gudstjenester, så visste jeg at jeg ikke gjorde noe spesielt for å få det til å skje, men det skjedde i nesten alle gudstjenestene. Noen ganger bare strakte jeg ut hånden min mot noen og de falt sammen. 

Jeg husker en natt da jeg lå i sengen min hjemme før jeg skulle reise til et fengsel i Texas neste dag for å ha møter. Jeg filosoferte og spurte Gud: Hva er det disse menneskene opplever som faller i bakken? Jeg visste ærlig talt ikke hva de opplevde. Men så følte jeg at jeg hørte i min ånd “i morgen kveld vil du vite det, for du skal erfare det”. Jeg tenkte med meg selv, “hvordan da. Jeg skulle jo preke?”

Da jeg ankom fengselskirken (Wynne Unit i Huntsville, TX) gikk jeg opp på plattformen. De innsatte sang og introduserte meg. Men da jeg gikk til talerstolen, så kunne jeg ikke snakke. Jeg har talt i det kapellet kanskje 100 ganger. Jeg sto der og forventet at ordene skulle komme som alltid gjorde. Ofte pleide jeg å hilse mennene med en vits, men jeg sto der og kunne ikke snakke.

Jeg sto der taus da en innsatt på andre rad sa: “Broder Don. Den Hellige Ånd sier at jeg skal komme og be for deg. Kan jeg det? “ Jeg nikket ja og han kom. 3 eller fire andre kom sammen med ham. Da var troende av spansk opprinnelse. De stilte seg rundt meg og begynte å be Jesaja 61 over meg.

Jes 61,1-3 “ Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. 2 Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren, en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud; jeg skal trøste alle som sørger, 3 og gi de sørgende i Sion hodepynt istedenfor aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet. De skal kalles rettferds mektige trær, som Herren selv har plantet for å vise sin herlighet. “

 Mens de ba, så falt jeg bakover inn i armene deres. Jeg følte en overveldende fred. Etter et minutt eller noe slikt reiste jeg meg opp  og begynte å preke. Jeg følte i min ånd at Herren sa: “Nå vet du.”

Bare for Jesus,

Don