DEN BORTKOMNE GRISEN

Nyhetsbrev DD Sept 2019

Luk 15,11-24 Og han sa: En mann hadde to sønner, 12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem. 13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet. 14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin; 16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget. 17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult! 18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig; 19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk! 20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. 21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. 22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, 23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! 24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Må ha vært en million budskap forkynt om den fortapte sønn … jeg synes jeg har hørt så mange. Jeg har skrevet et par bøker om «griser» – urene ånder … demoner, men dette er annerledes. Jeg lurte på svinene som den fortapte mannen brukte tid på. Jeg vil dele med deg noen ting som jeg legger merke til ut fra dette store kapittelet i Bibelen, Lk. 15: 11-32

Faren i denne lignelsen er ikke Gud Faderen, han er en jordisk far med to sønner. Du har lest historien, du kjenner lignelsen. Den yngre sønnen er den ”fortapte sønnen”. Se først på …

SØNNENS STILLING

Han ba om og fikk farens velsignelser. Det var ingen betingelser knyttet til velsignelsene. Han var fri til å reise sin vei, og han var fri til å returnere. Forholdet hans ble ikke endret av hans resonnement og reaksjon. Han tok farens velsignelser, men han kastet vekk farens tro! Han kunne bare se det grønnere gresset; han kunne ikke se grisebingen. Dersom du kaster vrak på din fars tro, så fører det mange ganger til en grisebinge i stedet for grønnere gress.

Hva denne sønnen lærte gjennom smertefull erfaring, kunne han ha lært ved en enkel respekt for farens undervisning og opplæring. Denne unge mannen ble opplært til visse rettigheter … allikevel reiste han! Hans største eiendel var ikke den økonomiske gevinsten han fikk, men forholdet til faren som ikke forandret seg … men se på…

SØNNENS VANSKELIGE SITUASJON

Hans desperate tankegang ledet til korrupte resultater. Hans opprørske liv gjorde ham blind for rettferdig kjærlighet. Med sin opprørske avreise kom frykten for en avvisende pappa… ”Hva om jeg har gått for langt? Hva om faren min avviser meg? ”Han må ha blitt fortært av selv degradering. Men han fortsatte å gå vekk til han hadde brukt alt. Stolthet over opprøret holdt ham i grisebingen. Han må ha trodd at han bare var en elendig fiasko … men når vi undergraver oss selv, undervurderer vi Gud!

Det som utløste hans retur måtte være muligheten for oppreisning . Selv i sin desperate situasjon mistet han ikke håpet. Fordi farens store kjærlighet til sønnen er demonstrert i denne lignelsen, tror jeg at jeg kan si med sikkerhet at faren heller ikke mistet håpet og ba trofast for sønnen.

OVERBEVISNING I SITUASJONEN

Ble han overtalt av grisene eller av farens bønner? Han var så langt nede at han «gjerne ville ha spist med grisene». Mange ganger, når du drar uten din fars velsignelse, går veien hjem gjennom grisebingen. Erfaringen hans kunne vært unngått ved lydighet. Det ble de imidlertid ikke. Han var på sitt laveste. Han hadde antagelig på dette tidspunktet til og med en gris som kjæledyr. Han hadde kanskje gitt noen av dem navn. Han svelget sin stolthet over grisenes søle! Åh, hvor vondt han hadde det. Det var mer enn sorg over ham selv …noe som bare kan bringe anger. Det var en guddommelig sorg involvert, guddommelig sorg virker omvendelse. Han tilsto … Jeg har syndet!

Han var på sitt laveste punkt. Han hadde antagelig på dette tidspunktet til og med kjæledyr blant grisene, og hadde kanskje gitt noen av dem navn. Han svelget sin stolthet over grisenes søle! Å, hvor det gjorde vondt. Det var mer enn sorg for ham selv … som bare kan bringe anger. Det var gudsfrykt involvert, guddommelig sorg virker omvendelse. Han tilsto … Jeg har syndet!

Han var ikke sikker på om faren fortsatt elsket ham, men han visste at han elsket faren. Han bestemte seg for å gå hjem og gjøre opp. Han sa til seg selv… de innleide tjenerne i min fars hus har mye å spise, og jeg går til grunne av sult. Jeg vil reise meg og gå til min far. Han gjorde mer enn bare å si det, han gjorde det.

Heller enn å fokusere på farens store kjærlighet og tilgivelse … Kanskje en av de små grisene sa til ham: «Sa du at det er rikelig med mat i huset til faren din?» «Å ja, det er mer enn nok mat… ”sier han. Grisens svar er dette: «Tror du at jeg kunne gå med deg … Jeg mener, mer enn nok mat …» Sønnen svarer: «Visst kan du gå med meg, du vil være velkommen i min fars hus.»

GRISENS PROBLEM

De ankommer farens hus og sønnen blir møtt med stor glede, stor tilgivelse og feiring. De forbereder et selskap og en fest til hans ære. Jeg kan bare se for meg at sønnen tar grisen til rommet sitt og viser ham sengen og dusjen … den lille grisen spør: «Hvor er søla?»

«Åh, vi har ikke gjørme i min fars hus, alt er rent og pent». Den lille grisen hever øyenbrynene, men bestemmer seg for at han skal prøve det. De går ned for å spise og bordet er dekket, servietter og sølvtøy er på plass. Grisen blir vist til sitt sete, og mens de ber for maten, klatrer han opp på bordet og begynner å sluke maten … han river tallerkener ned fra bordet og lager motbydelige lyder. Sønnen får ham til slutt under kontroll og tar ham med tilbake til rommet sitt … han sier: «Vi gjør ikke sånt i min fars hus …» Etter noen dager hvor han forsøker å tåle elendigheten, sier grisen til seg selv: ‘ Jeg liker dem ikke dem, alle disse rene tingene plager meg, jeg vet hva jeg vil gjøre, jeg vil reise meg og gå til min far …

Du kan få grisen til kirken, men du kan ikke få kirken inn i grisen. Du kan kle det gamle mennesket med nye klær, men det er et nytt menneske du trenger i den gamle drakten. Noen får ikke fred i sin fars hus fordi det er for mye av verden i dem og verden kaller på dem hele tiden. Den fortapte grisen gikk tilbake til grisebingen og søla.

Syv Ting som Faderen Ikke Gjorde.

Han holdt ikke materielle ting tilbake fra sønnen sin
Hans kjærlighet var betingelsesløs
Han fulgte ikke etter sønnen sin
Han lot ikke sorg ødelegge livet sitt
Han ga aldri opp
Han sa ikke “Hva var det jeg sa deg”
Han utelukket ikke andre fra feiringen

Mange takk for din støtte og særlig for dine bønner!

Bare for Jesus,

Don

DNB 1930